Navnet ble først benyttet nedsettende av journalisten Louis Leroy i bladet Le Charivari etter den første utstillingen i 1874. Det har Claude Monets maleri Impression, soleil levant (Inntrykk av en soloppgang) som utgangspunkt.
Teknikk
Retningens forutsetninger finner man i Eugène Boudin og Johan Barthold Jongkinds akvareller og marinestudier, Charles François Daubignys landskapsmaleri og John Constables og William Turners arbeid med de rene spektralfargene. Direkte betydning fikk Eugène Delacroix' frie penselstrøk, og japansk kunst bidro til den asymmetriske oppbygningen og til løsningen av problemet med det flate maleriet uten linjeperspektiv. Kjemikeren Michel Eugène Chevreuls fargelære var også en forutsetning for impresjonismen, ved siden av fotografiets øyeblikksregistrering og virkningsfulle avskjæring.
...
Tekstutdraget er hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst
Tschudi-Madsen, Stephan; Johannesen, Ole Rønning: impresjonisme - billedkunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. desember 2023 fra https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst
- 1/1
Pierre-Auguste Renoir, Dance at Le Moulin de la Galette (Bal du moulin de la Galette), 1876, Musée d'Orsay, en av impresjonismens mest kjente mesterverk.
